torsdag 22. oktober 2009

Ett liv er blåst ut.....

I dag er en trist dag .
Av de tyngste dagene hvor kroppen er tung og matt og du ikke riktig vet hvilke tanker som raser gjennom deg.
I dag tidlig fikk vi vite at min kjære bestemor var blitt dårligere ,etter noen dagers sengeleie. Kort tid etter sovnet hun stille og fredelig inn uten smerter. Ett langt og arbeidsomt liv ble blåst ut.


Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der
jeg sover ikke
Jeg er de tusen vinders blåst
jeg er snøkrystallers frost.
Jeg er morgensol i duggvåt eng
og høstregnet som væter kinn.
Når du våkner opp i morgenstille
er jeg de tusen fuglevingers sus.
Når du sovner inn i nattens silde
er jeg det milde stjerners lys.
Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der
jeg døde ikke.

Jeg savner deg Bestemor.

1 kommentar:

  1. Kondolerer!!
    Dette er et utrolig fint dikt som sier så mye!
    Tårer i øynene når jeg leser sånnt.
    Klem

    SvarSlett